SAMMEN FÅR VI TIL MER!

På fjorårets Nasjonal bibliotekdag lagde NBF Vestfold en sak om alle Vestfoldbibliotekene og hva de var stolte av. Vestfold fylkesbibliotek har gjort en glimrende jobb med å fronte alle bibliotekene i fylket ved å gå i bresjen for samarbeid. Samarbeidet finner vi blant annet konkretisert gjennom satsingene – folkehelse, – Sommerles, – og trygghet for forfulgte forfattere (Horten, Larvik). Vi har snakket med de ansatte ved Vestfold fylkesbibliotek, og her følger et utdrag av samtalen.

Tekst og foto: Christine Aasbø

Mette Kristin Gjerdrum, Anita Hvarnes Evensen, Pernilla Slotte Hjermann, Vigdis Gjelstad Jakobsen, Aase Wivestad og Steinar Engeland.

Hvilke prosjekter jobber fylkesbiblioteket med nå?

Pernilla: Sommerles ruller og går. Pusteromsprosjektet er avsluttet, men har tatt en ny form som et folkehelseprosjekt på Horten bibliotek kalt «Spill for helsa». Den har vi ikke lenger noe med, men det er et ektefødt barn av Pusteromsprosjektet. Folkehelse har nå blitt en naturlig del av biblioteksektoren.

Anita: I uke 43 har vi Data Detox-kampanje med alle Vestfoldbibliotekene. Men av prosjekter jobber vi med e-læring for bibliotekansatte. Vi holder også på med å utarbeide en kravspesifikasjon for felles biblioteksystem for bibliotekene i Vestfold.

Mette: Der har vi kommer frem til en avgjørelse om at alle Vestfoldbibliotekene skal ha det samme systemet, og en felles metadatabrønn. Det er starten og grunnlaget for nye muligheter.


Dere har jobbet med mange prosjekter. Hvilket prosjekt ser dere på som deres «beste»?
Anita: Sommerles er nok det beste, men vi synes at Vestfold som merkevarebygging også var en suksess. Jeg tror ikke Vestfoldbibliotekene har blitt en sterk merkevare, men den førte til økt samarbeid mellom bibliotekene, som er en fordel for å få til samarbeid om mye annet.

Mette: Etter at vi fikk en ny revidert biblioteklov i 2014 jobbet vi med det flerårige prosjektet Litteraturhus Vestfold. Det har vært meget vellykket.

Aase: For det igjen har gått over til drift. Det er morsomt å se litteraturhusbibliotekene som har vært med i prosjektet, har satset videre selv om prosjektmidlene fra Nasjonalbiblioteket ikke lenger er der.

Hva er det dere gjør som gjør at prosjektene blir så bra?

Alle rundt bordet bryter ut i latter.

Pernilla: Ja, nå kommer du nok til å få seks ulike svar!

Steinar: For meg handler det mye om at den som jobber med det enkelte prosjektet får frie tøyler. Personlig engasjement er viktig for at prosjektet skal blomstre. Hvis vi alle hadde fått hvert vårt ansvarsområde i et prosjekt, hadde det stoppet opp for hver av oss. Det tror jeg er en viktig nøkkel.

Vigdis: Vestfoldbibliotekene ble kanskje ikke den store merkevaren utad, men samarbeidet mellom bibliotekene er veldig forsterket. Nye samarbeidstiltak og prosjekter er enkelt og raskt å sette i verk. Det er viktig å understreke at Vestfoldbibliotekenes arbeid har vært og er forankret i Bibliotekplan Vestfold som alle kommunene har sluttet seg til.

Mette: Dette har vært fordelen med å være et lite fylke. Så det blir spennende nå som vi skal jobbe i et større fylke, med nye samarbeidspartnere.

Pusteromsprosjektet var deres første samarbeid med Folkehelse, og var rettet spesifikt mot ungdom. Hvordan kom «Pusterommet» opp som et prosjekt? Hvilke behov ønsket dere å dekke?

Pernilla: Vi begynte å se på planene våre i bibliotekplanen, strategisk kulturplan, og folkehelseplanen. Om det var noen fellespunkter der. Og så at det med ungdomsmedvirkning var felles. I 2016 da vi begynte å planlegge, var lite gjort på dette området i bibliotekene. Møteplassen i biblioteket, som var et viktig punkt i bibliotekplanen, stemte godt overens med folkehelseplanen, og så bygde vi prosjektet ut fra de to punktene. Også var det ungdomsmedvirkning, hvordan vi kunne ansette ungdom, og få de til å forme innholdet i bibliotekene. Vi hadde i utgangspunktet ikke tenkt at det skulle jobbes så mye med de fysiske bibliotekrommene, siden vi ikke hadde så mye penger i potten. Men det var et av punktene som raskt ble endret nettopp på grunn av ungdomsmedvirkning. Ungdommen sa; «Vi kan ikke gjøre noe før rommet er endret».

Vigdis: Det var et sterkt ønske om at kultur skulle være mer konkret med i folkehelseplanens handlingsprogram enn det de var. Leder for Folkehelse ønsket et samarbeid med bibliotek og ungdomsmedvirkning. Alle i den tverrfaglige gruppen fikk øynene opp for at bibliotek var viktig. Vi gikk ikke rundt og snakket om at bibliotek var folkehelse, men det er det faktisk.

Aase: Vi er over 40 ansatte i fylkeskommunen. Når vi skaper noe sammen og jobber tverrfaglig er det veldig givende og ikke minst lærerikt. Å tenke folkehelse og bibliotek, det tror vi ikke noen tenkte på for noen få år siden.

Pernilla: Et annet sterkt utgangspunkt var Ung Data undersøkelsen. Det var da vi så at ungdom og psykisk helse var veldig mye i fokus, og kan biblioteket være en arena for å gi mestringsfølelse? Biblioteket er et demokratisk og gratis tilbud, og kan gi mestring i eget liv. Så det var veldig viktig.

Pusteromsprosjektet er nå avsluttet, men har tatt en ny form. Nå heter det nye folkehelseprosjektet «Spill for helsa». Hvordan oppstod lenken mellom spill, bibliotek og folkehelse?

Pernilla: Det er jo takket være Jan-Egil på Horten bibliotek. Han er veldig opptatt av spill, og ønsket å synliggjøre at spill ikke er negativt. Det er nemlig mye negativ oppmerksomhet rundt spill, noe som er dumt siden mange ungdommer opplever den eneste mestringsfølelsen i livet sitt via spill. Jan-Egil ville synliggjøre den biten og da folkehelsegruppa her i fylkeskommunen ble gjort oppmerksom på denne koblingen, syntes de at det var veldig spennende. Det er gjennom Helsedirektoratet og Folkehelse at prosjektet blir finansiert.

Mette: Det handlet også om å nå flere ungdommer, og hvorfor vi ikke nådde dem. Er det fordi vi ikke er relevante? Og så kom Jan-Egil selvfølgelig innpå det at mange ungdommer spiller hjemme, og ønsker å dra dem aktivt inn i biblioteket.

Pernilla: I dette prosjektet ligger det også en god del voksenopplæring. Nettopp fordi spill har fått så mye negativt fokus, er det viktig å bevisstgjøre dem på hva spill kan bety, og fokusere på det positive.

Hvilke tilbakemeldinger har dere fått på spillprosjektet?

Pernilla: Dette prosjektet har fått veldig stor oppmerksomhet, spesielt i folkehelsekretser. De skal blant annet snakke om det på en folkehelsekonferanse nå i oktober. Det blir løftet frem som en suksesshistorie.

Aase: Spill har blitt mer en idrettsgren, de har jo til og med en egen linje i Holmestrand. Innkjøpsordningen støtter nå spill på lik linje med bokutgivelser, og det er også noe bibliotekene må forholde seg til.

Pernilla: Brettspillkveldene i Horten viser blant annet at spill har blitt en sosial aktivitet hvor folk i alle aldre kan delta, og ikke nødvendigs bare 16 år gamle gutter. Nå snakker vi alt fra 13 til 70 år. Men tilbakemeldingene har vært svært positive. De skeptiske stemmene forsvant med en gang etter at man forstod hva det handlet om.

Lesekampanjen «Sommerles» er ofte regnet som deres store suksesshistorie. Hva var tanken bak Sommerles?

Pernilla: Det var først og fremst fordi vi ønsket å lage en felles lesekampanje for barn. Rundt omkring i landet var det mange bibliotek som hadde egne kampanjer, men vi ønsket å ha noe som var felles for alle i fylket. Dette var også et ledd i forbindelse med merkevarebyggingen i Vestfold. Men grunnen til at det har blitt det det har blitt, var fordi Siri fra Tønsberg og jeg dro på Next Library konferansen i Danmark. Der hørte vi om noe kalt Gamification. Det handlet om å bruke spillelementer i andre sammenhenger enn spill. Et element som ofte brukes er belønning, og barn liker belønning. Det er sånne ting som trigger. Vi så på hvordan vi kunne bruke det, og med litt flaks møtte vi Snuti-folka [nettside-designere]. Etter det har det vokst enormt. Det var ikke det det er i dag for å si det sånn. Vi hadde fantastiske tall i den analoge versjonen i to år, men første året med digital kampanje stupte det. Det tok tid å bygge opp, men siden da har Sommerles vokst jevnt og trutt!

Siden Vestfold startet kampanjen har det gått fra å være en regional lesekampanje til noe som har spredd seg over hele landet. Hvorfor tror dere Sommerles har blitt så populært?

Pernilla: Fordi det er så mange som deltar, tror jeg det har blitt en gjenkjennelig greie. Barn synes det er gøy å være med på noe de kjenner igjen. Den er også enkel å drive for bibliotekene. Noen bibliotek melder også at de synes det er gøy å være med på noe som ser så proft ut, med fine premier og flott nettside. De er stolte av å kunne tilby det.

Hvordan tror dere «Sommerles» ser ut om 10 år?

Pernilla: Vi håper det ruller og går for egen maskin, og at det blir en kampanje noen nasjonalt tar ansvar for. Det har blitt litt for stort for Vestfold. De har ikke noe tilsvarende i Finland, Sverige eller Danmark, så kanskje det går over landegrensene?

Årets tema for nasjonal bibliotekdag er «Det internasjonale Norge». Kan dere fortelle litt om frifylke-ordningen som Vestfold er med i?

Steinar: For to år siden det ble planfestet at vi skulle bli Norges første frifylke for forfattere, og det har vi blitt, eller skal vi si at vi har startet. Så per dags dato, har vi to fribyer, Horten og Larvik. Mange var skeptiske i starten. Nå er det sånn at bibliotekene har i sine samarbeidsavtaler, at de skal også få en fribyforfatter i sin kommune. Det er utrolig spennende, men ting tar tid.

Hvorfor er denne ordningen så viktig?

Steinar: Det er litt av den samme begrunnelsen som hvorfor skal man holde på med noveller for eksempel. Det er jo ingen som leser de stort sett. Men det er nettopp derfor. Ytringsfriheten er under press. Ikke bare langt borte, men også her. Så det er klart at i det folk føler seg pressa ut av meningsmangfoldet, så er det virkelig alvor. Det er ingen som kan si at «Jeg ikke er for ytringsfrihet, fordi jeg benytter meg ikke så mye av den». Alle benytter seg av den. Det er en felles gode, og det mest dyrebare vi har. Og det er det politisk enighet om.

Mette: Det handler om å gi forfattere som har blitt truet eller forfulgt i sitt eget hjemland, en trygg havn i vårt lille fylke, og etterhvert vårt store fylke. For det er per i dag fribyforfattere både i Bø og i Skien. Så i det nye fylket vil vi ha fire.