Bibliotek i Vestfold

Mitt bibliotek: Sande bibliotek


Hva er dere stolte av?
Vi er stolte av aktiviteten her, og hva vi får til. Vi har blant annet 42 poster på høstens arrangementsprogram, og da er ikke aktiviteten mot skolene medregnet. Dette kan vi få til takket være positive og fleksible medarbeidere med en vilje til prioritering og gjennomføring.

Vi synes det er stas at vi i samarbeid med andre aktører i kommunen kan tilby språkkafé her på biblioteket. Den er godt besøkt med ca 35-40 deltagere hver gang.

Videre er vi litt stolte av at vi har fått etablert ‘Sande helpdesk’ i faste rammer, som en naturlig del av bibliotekets drift. Det er flere som ikke helt klarer å henge med i den nærmest eksplosive digitale utviklingen. ‘Sande helpdesk’ er et lavterskeltilbud i grunnleggende opplæring på ulike plattformer.

Vi gleder oss også over at vi har et effektivt samarbeid med skolene som muliggjør en utstrakt bruk av boksamlingen vår. Sande er en kommune med mange leseglade barn, og skolens lærere vet å benytte seg av våre tjenester.

Sande bibliotek

 

Hva vil dere fremheve?
At vi er et kombinasjonsbibliotek med to av skolene i kommunen, og at det går bra!

At vi er ganske effektive når det gjelder å skaffe folk det de ønsker, og forsøker å strekke oss langt.
I et bibliotek på størrelse med vårt, blir vi kanskje bedre kjent med hver enkelt låner og dermed er det store og gode muligheter for å kunne yte ‘det lille ekstra’. Mange av brukerne våre føler nok et eierskap til biblioteket.

At vi har gode åpningstider, med lokalisering i sentrum og god tilgjengelighet med gratis parkering rett utenfor døren. Det gjør det lettere å skape en god møteplass. Vi tilrettelegger så godt vi kan for at biblioteket skal være et hyggelig sted å være, enten man vil slappe av, lese aviser, bruke PC-er, leke, spille, snakke, la seg inspirere eller vente på bussen!

At vi takket være Vestfoldbibliotekenes felles satsninger antagelig er på et helt annet sted enn vi ville vært hvis vi hadde stått alene.

Hvordan ser biblioteket deres ut om ti år?
Vi går spennende tider i møte med sammenslåing med Holmestrand / Hof i nær framtid, og gleder oss veldig til å utvikle et felles bibliotek med tre gode lokaliseringer. Om ti år er servicetorg-funksjonen godt etablert i biblioteket her, og vi har innarbeidet gode og velfungerende rutiner for samarbeid de tre bibliotekene imellom. Biblioteket er blitt meråpent.

Brit Døvle Larssen, biblioteksjef Sande bibliotek, 31. august 2018.

——————————————————————

Mitt bibliotek: Tønsberg og Færder bibliotek

Hva er dere stolte av?
Innbyggerne i Tønsberg og Færder er kjempestolte over biblioteket sitt, og de kommer ofte, og de kommer mange, og de blir lenge. Vi ble utnevnt til Tønsbergs egentlige kulturhus på forsida av Tønsbergs Blad, og det har de helt rett i. Her er terskelen lav, det skjer noe av interesse for alle, og biblioteket har blitt kanskje den viktigste møteplassen i sentrum. Vi ble til og med nominert til Bylivsprisen i 2018, som en av fire finalister, blant 140 foreslåtte kandidater.

Som Litteraturhusbibliotek satser vi på både litteratur, opplevelse og arrangementer for de samfunnsengasjerte. Hver gang vi lanserer et nytt halvårsprogram, har vi klart å fornye oss enda litt til, og vise at vi klarer å by på noe nytt. For kulturlivet i Tønsberg og Færder er biblioteket ofte en favorittarena, og mange vil ha biblioteket som samarbeidspartner. Da svinger det!

Det meste av det som skjer på biblioteket er gratis. Vi har til og med kuttet ut purregebyr, og snart blir det mulig å bruke biblioteket fra 7 om morgenen til 23 om kvelden, alle dager i året.

Alt dette er vi stolte av! Vi er faktisk så stolte at vi har laget en skrytevideo: Klikk her for å se Promovideo Tønsberg og Færder bibliotek

Hva vil dere fremheve ved biblioteket?

Det beste ved biblioteket er oss som jobber her. Vi gir god service, vi er veivisere i informasjonsjungelen, vi snakker bøkene ut av hyllene, og vi skaper rom for aktiviteter og opplevelse. Og kanskje viktigst av alt: biblioteket er for alle, her er alle velkomne.

Biblioteket i Tønsberg er et sted for hele mennesket. Her kan du handle i kafeen, lese, lytte, studere, se og bli sett. Det er mange steder å være, og biblioteket gir rom for mange aktiviteter samtidig. Når lyden tar overhånd i barneavdelingen, finner du en rolig krok i underetasjen. Studenten finner en arbeidsplass, du kan ta med strikketøyet på Strikk og lytt, og barn i nysgjerrigper-alderen kan dissekere grisehjerter. Barnefamilier kan ta en pause fra travelheten og bruke biblioteket både lørdag og søndag.

Tjøme bibliotek er ferieparadisbiblioteket. Et bibliotek nesten på Verdens Ende, med familieforestillinger, åpent alle hverdager pluss lørdag, takket være selvbetjentløsning – og med et godt utvalg av film, barnebøker og gode romaner, hva mer kan man ønske seg i ferien, bortsett fra godt vær?

With Bok og Kaffe, Norges beste bibliotek-kafe (foto: Knut Nordhagen)

Skal vi sette opp en topp tre liste, må det bli: Utforskerflåten i barneavdelingen, With Bok & Kaffe, og Kreatoriet, rommet vi bruker til kreativt verksted for unge.

Utforskerflåten i barneavdelingen, utformet av Anne Trægde (foto: Knut Nordhagen)
MakeIT – 3D-printing er en av aktivitetene i Kreatoriet

Hvordan ser biblioteket deres ut om ti år?
Om ti år har vi realisert drømmen om å være biblioteket for middelalder- og vikingtid, et sted der du kan lære alt du ønsker om Tønsbergs spennende historie, og der vi hara tatt i bruk nye formidlingsformer. Om ti år har vi også verksteder for skriving, film og musikk, og vi sikrer alle fri og uhindret tilgang til digitale kilder. Bibliotekarene er kaospiloter og kuratorer, som gir innbyggerne veiledning, men også inviterer dem med på å forme framtidas bibliotek. Biblioteket i Tønsberg er like vakkert – og plassen utenfor biblioteket er tatt i bruk til aktiviteter, den også.

Og på Tjøme er det bygget et flerbrukshus i sentrum, der biblioteket er hjertet i kroppen.

 

Tekst: Tone Moseid, biblioteksjef Tønsberg og Færder bibliotek, august 2018.

 

—————————————————————————————————————

Mitt bibliotek: Thor Heyerdahl videregående skole


Hva er dere stolte av?
At vi er et bibliotek som favner vidt! Vi har mange ulike og unike elever her på huset. Alt fra de som knapt kan lese, til dem som sluker hva det måtte være av fag- eller skjønnlitteratur. I tillegg har vi en nokså stor gruppe som er nybegynnere i det norske språket. Alle disse møter vi i biblioteket, og vi gjør vårt beste for å finne noe de kan like. Litteratur som gir dem en god opplevelse. I år skal vi forresten ha med en klasse i Ungdommens kritikerpris igjen – det er gøy!

Thor Heyerdahl Globe. Kunstnere: Lise Autogena & Joshua Portway

Vi er også stolte av å være et bibliotek som, foruten elevene og lærerne, brukes av alle de ulike yrkesgruppene som finnes her på huset. Vi har vaktmestere, rengjøring, kantine, rådgivere, kontor og ledelse. Alle finner veien hit! Det er veldig hyggelig.

 

 

 

Hva vil dere framheve?
Vi gjør en innsats for å se hver enkelt elev. Når vi har skrankevakt har vi en regel om at vi skal se og hilse på hver enkelt som kommer inn. Vi forsøker å være mest mulig inkluderende og å behandle alle likt. Alle som oppsøker biblioteket skal møtes med respekt.

Ut over kjerneoppgaven vår, som er å være pedagogisk støttefunksjon, ønsker vi å være et trygt rom for dem som trenger et sted å være. Noen sliter med å finne sin plass på en så stor skole som Thor Heyerdahl vgs., og da kan biblioteket være stedet for å slippe ned skuldrene.

Bibliotekansatte ved THVS sammen med den alltid serviceinnstilte sjåføren, Vegar, fra NBT.

Om du vil spille brettspill, være med på språkkafé, boklunsj eller temalunsj – alt sammen foregår med jevne mellomrom her i biblioteket. Temalunsj var noe elevene selv ønsket at vi skulle sette i gang. Vi setter stor pris på ønsker og initiativ fra elevene.

 

 

 

 

 

 

Hvordan ser biblioteket ut om ti år?
Det har kommet flere faggrupper inn i biblioteket. Vi er det naturlige samlingsstedet for fellestjenester på skolen og et senter for samarbeid i forhold til det nye tverrfaglige temaet livsmestring.

Plakater om virksomheten vår ble laget av elev på MK: Nora Amanda Næss Holm.

 

Tekst og foto: Frida Faye-Lund Sandvik

 

————————————————————————————————————–

Mitt bibliotek: Biblioteket ved Nasjonalt kompetansetjeneste for aldring og helse

Mitt bibliotek: Biblioteket ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Hva er dere stolte av:
Biblioteket er landsdekkende for hele Norges befolkning og primær- og spesialisthelsetjenesten. Det er bygd opp en spisskompetanse og samling innenfor fagområdene demens, alderspsykiatri, eldre og funksjonshemning og eldre og utviklingshemning.

Hva vil dere framheve?
Vi kan veilede, formidle og hjelpe pårørende, elever/studenter, fagfolk og alle som ønsker informasjon innenfor våre fagområder. Litteratur og informasjon sendes hjem i posten eller via epost til brukerne. Biblioteket er en del av fjernlånssamarbeidet. Tjenesten er et lavterskeltilbud til hele Norges befolkning.

Katarina E. Enne og Vigdis Knutsen


Hvordan ser biblioteket ut om 10 år?
Vi håper at vi fortsatt kan være et lavterskeltilbud innen aldring og helse.

Vigdis Knutsen, hovedbibliotekar ved Aldring og helse, 29. august 2018.

 

———————————————————————————————————————-

 

Biblioteket ved Signo skole- og kompetansesenter

Hva er dere stolte av?
Vi lykkes med å være et hjerte for kunnskap og et samlingssted for våre rådgivere, lærere og brukere på skolen. Deres behov for kunnskapsoppdatering og litterære opplevelser blir ivaretatt til tross for bibliotekets størrelse.


Hva vil dere fremheve ved biblioteket?
Vi er et lite spesialbibliotek med en betydelig samling av faglitteratur og tidsskriftabonnement innenfor områdene hørselshemning og ulike funksjonsnedsettelser, og døvblindhet. Fagområdene er i hovedsak spesialpedagogikk, sosialfag, psykologi og helse.

Signo – fagbibliotek

 

 

Signo – elevbibliotek

Biblioteket er todelt – i tillegg til fagbiblioteket, har vi et lite elevbibliotek som også er et kjærkomment tilbud for elevers søsken/familier og lærere på skolen vår. Vi gir tjenester både internt og eksternt; fjernlånet ut fra oss er nesten det dobbelte av hva vi låner inn fra andre bibliotek.

 

 

 

 

Hvordan ser biblioteket ut om 10 år?

Fremtiden er som kjent vanskelig å spå, men som et ‘kompetanse-hjerte’ i vårt kompetansesenter har biblioteket også i fremtiden en naturlig plass. Kanskje vil de fysiske tidsskriftene bli færre, og online tilgang det viktige, men enn så lenge ønsker mange fortsatt å lese artikler på papir. Det samme gjelder for pensumlitteratur for våre ansatte under utdanning, så som master og PhD.

Kari Aamodt Bårnes

Imidlertid vil tilgang digitalt for elevene våre bli stadig mer aktuelt, eksempelvis Aftenposten Junior, læremidler, film på nett.

Vi sikrer langt på vei bibliotekets framtid med imøtekommenhet overfor brukeren og aktualitet/relevans som ledestjerne i bibliotekets samling!

Tekst og bilder: Kari Aamodt Bårnes, august 2018.

 

 

———————————————————————————————————————-

Sandefjord bibliotekene – Stokke, Andebu, Sandefjord

Hva er dere stolte av?
Samarbeidet mellom bibliotekene! Nå kan vi høste fordelene av at vi har slått oss sammen. Vi har felles biblioteksystem og bok- og mediebase, felles nettside og programmering av arrangementer, felles innkjøp av bøker og medier. Vi deler på kompetansen ansatte har slik at vi sammen kan gi et bedre tilbud ut til lånerne. Vi er stolte av samarbeidet vi har fått til, takket være alle ansatte som har vært med på endringene og kan og vil mye.

Hva vil dere fremheve ved biblioteket?
Sandefjordbibliotekene er gode på formidling, spesielt formidling til barn via eventyrstunder, bokkasser, bokåpnere og klassebesøk. Skolene vil gjerne ha bibliotekarene på besøk når det er fokus på lesing og bokuker, dette gjør vi med glede og får gode tilbakemeldinger på jobben vi gjør.

Sandefjord

Oppdraget bibliotekene fikk ved kommunesammenslåingen var å styrke og oppfylle sin rolle som lokal kultur- og stedsutvikler i Andebu, Sandefjord og Stokke. Velfungerende servicetorg har blitt etablert i Stokke og Andebu, hvor innbyggerne gis trygg «førstehjelp» inn i det kommunale systemet. I tillegg er lokalene både i Stokke og Andebu blitt utvidet og bedre tilrettelagt som arrangementsarenaer, og i Sandefjord er deler av lokalene blitt pusset opp og samlingen og funksjonene i de ulike rommene er blitt rullert.

Stokke

Vi vil også fremheve at bibliotekene har rollen som Litteraturhusbibliotek og fungerer som naturlige og kjente arenaer for arrangementer og samtaler i kommunen. Arrangementene treffer en bred målgruppe, de ansatte er gode på arrangør og vertskapsrollen slik at både publikum og aktører får en god opplevelse.

Andebu

Hvordan ser biblioteket deres ut om ti år?
Om ti år har vi tre bibliotek som betyr noe for lokalsamfunnet og folks hverdag, med hvert sitt særpreg formet av nærmiljøet og stedstilhørighet. Bibliotekene fungerer som et verktøy for medskaping og medbestemmelse for innbyggerne. Bibliotekene har tilbud og tjenester som er mer tilgjengelige og synlige, med døgnåpent og bedre tilgang til digitale medier som for eksempel e-bøker og e-lydbøker. I de tre fysiske biblioteklokalene vil besøkende oppleve gode møter, vekket nysgjerrighet og nye impulser.

Anette Østad, Sandefjord bibliotek, august 2018.

——————————————————————-

Vestfoldbibliotekene

Hva er dere stolte av?
Vestfoldbibliotekene er fellesnavnet for alle folkebibliotekene i Vestfold, og innebærer en rekke felles tjenester og løsninger som et resultat av tett samarbeid mellom disse og Vestfold fylkesbibliotek. Vi er stolte av samarbeidet og delingskulturen, som gjør det mulig å tilby for eksempel felles nettsider som representerer tilbudet i fylket på en helhetlig måte. PressReader er et konkret eksempel på en tjeneste som Vestfoldbibliotekene tilbyr, og som innebærer at du får tilgang til mer enn 7000 aviser og tidsskrifter, fra mer enn 100 land og på over 70 språk helt gratis, etter å ha koblet deg på det trådløse nettet i et av våre bibliotek. Vi har laget en fersk film om PressReader, hvor du også får se litt av Horten bibliotek og deres nye ungdomsavdeling. Filmen finner du nettopp på Vestfoldbibliotekene.no.

Tjenesten PressReader gir tilgang til mer enn 7000 aviser og tidsskrifter fra hele verden.

 

Hva vil dere fremheve ved biblioteket?

Pernilla Slotte Hjermann er prosjektleder for Sommerles.
Foto: VFK/Marita Nilsen.

Vestfoldbibliotekene samarbeider om en rekke arrangementer, prosjekter og kampanjer. Sammen får vi til mer! Sommerles-kampanjen, som i år er blitt nasjonal, startet f.eks. i Vestfoldbibliotekene, og skaper leseglede hos barn landet rundt. Deltakerne samler poeng ved å løse oppgaver og ved å lese og registrere så mange bøker de bare orker i løpet av sommerferien. Vestfoldbibliotekene tilbyr også, sammen med fylkets videregående skoler, «appen» eBokBib som tilbyr flere tusen e-bøker til primært ungdom og voksne.

Litteraturuka i Vestfold er en stor litteraturfestival som finner sted i alle Vestfoldbibliotekene hver høst, med mange store og internasjonale navn på programmet. Mindre merkedager som Verdens bokdag, Verdens poesidag og nettopp Nasjonal bibliotekdag koordineres og markeres også i løpet av året. Felles nettsider, som ble lansert i fjor sommer, er resultat av en større prosess med viktige bidrag fra representanter fra fylkets små og store bibliotek. De nye nettsidene gir informasjon om tjenester, arrangementer og aktuelle saker, tillegg til det felles søk, som gir svar i katalogene til alle Vestfoldbibliotekene.

Hvordan ser biblioteket deres ut om ti år?
Vestfoldbibliotekene ønsker i enda større grad å samarbeide om driften og utviklingen av fylkets folkebibliotek for å sikre best mulig bibliotektjenester. Gjennom allerede pågående arbeid med felles biblioteksystem og felles plan for samlingsutvikling legges grunnlaget for gode felles samlinger av trykt og digitalt materiale. Felles transportløsning sørger for at brukeren raskt får tilgang til det som finnes av bøker, film, tidsskrifter og annet materiale i hele fylket og i landet for øvrig. Enkle tilganger til og brukervennlige løsninger for digitale ressurser er avgjørende for publikum.

Vestfoldbibliotekene skal være enda mer synlige og tilgjengelige i årene framover. Bibliotekene har alltid vært demokratiske institusjoner, som skal og bør virke utjevnende i samfunnet. Vestfoldbibliotekene vil fortsette å ha en sentral rolle når det gjelder veiledning og kompetanseheving i et stadig mer digitalisert samfunn, og videre sikre digital kunnskap hos våre brukere. Biblioteket som møteplass får også økt relevans i et samfunn med stadig færre lavterskel møteplasser. Biblioteket betyr mye for mange, og folkehelseperspektivet tar vi gjerne med oss videre. Det hadde vært flott om Vestfoldbibliotekene kunne vært åpent også på de dagene enkelte kanskje trenger og savner det mest. Vi vil lytte til brukerne, og skape brukernes bibliotek! Vestfoldbibliotekene vil fortsette å jobbe bredt og etter visjonen mennesker møter muligheter.

Tekst: Hege Kristine Nøklegård og Vigdis Gjelstad Jakobsen, juli 2018.

Vestfoldbibliotekenes logo

Vestfoldbibliotekene

———————————————————————

 

Mitt bibliotek: Hof bibliotek

Hva er dere stolte av?

Alt vi får til med lite ressurser! På tross av at vi har under ett årsverk, har vi høy aktivitet og gode arrangement som vi får mye positive tilbakemeldinger på. Fleksibilitet blant de ansatte er avgjørende, sammen med viljen til å få til ting. Når vi i tillegg har en utrolig engasjert lokalbefolkning som bidrar betydelig til å gjennomføre ulike aktiviteter, blir vi stolte av både biblioteket, innbyggerne og bygda vår.

 

Trine Bergstå

Hva vil dere fremheve ved biblioteket?

Biblioteket har vært igjennom store forandringer de siste årene (flytting til nye, mindre og «kronglete», lokaler i 2013, sammenslåing med Holmestrand fra 2016, flere tjenester i begrensede lokaler), og vi har hele veien valgt å fokusere på det positive dette bringer med seg.

 

 

 

Anne Landsverk Vestskogen

Fra 1.2.18 flyttet Innbyggerservice inn i biblioteket, og på tross av små lokaler har vi fått til dette på en måte alle, både brukere og ansatte, er fornøyde og trives med. Vi har økt åpningstidene våre til det dobbelte, klargjort for større grad av selvbetjening for lånerne og utvidet kollegiet betraktelig. Nå er vi sjelden alene på jobb, og kan nyte godt av fleksibiliteten, og dermed det økte servicenivået, flere ansatte gir. Vi hjelper hverandre der vi kan, og jobber sammen for å yte enda bedre service til innbyggerne.

 

 

Fra høsten 2018 kommer Hof frivilligsentral til å være tilgjengelige i biblioteket en gang i uka, -vi har allerede utbredt samarbeid med enkeltpersoner, lag og foreninger, så det falt helt naturlig for oss å rydde plass til Frivillighetskoordinatoren når hun ble ansatt i kommunen. Med dette får vi forhåpentligvis til et enda bedre samarbeid med all den gode frivilligheten der ute, og kan med det gi litt mer tilbake til de gode hjelperne våre.

Arrangement vi er stolte av er blant annet Filosofisk hjørne med Tom Rønning en gang i måneden (noe vi nok aldri kan slutte med, da deltakerne er utrolig engasjerte og dedikerte), Bokstreif (i samarbeid med Holmestrand bibliotek) som starter opp til høsten hvor det presenteres lesverdige bøker fra samlingen, Språkkafeen en gang i uken som drives av utrolig dyktige frivillige, Foreldre og barn-treff en gang i uken som er et lavterskel tilbud til alle som er hjemme med små barn og som til høsten kastes ny glans over av frivillighetskoordinatoren, i tillegg til ulike foredrag, fredagskafeer med variert innhold, litterære arrangement og barnearrangement. Til høsten skal vi for første gang ha barnearrangement på lørdager, så det gleder vi oss veldig til å se responsen på!

Hvordan ser biblioteket deres ut om ti år?

Det er politisk vedtatt at det skal bygges nytt bibliotek i Hof sentrum som skal stå klart innen utgangen av 2020. Dette prosjektet er helt i startfasen, og detaljene rundt innhold og utforming er ikke på plass. Men vi drømmer om et bibliotek med høy trivselsfaktor og aktiviteter for innbyggere i alle aldre. At det også blir en stor plass for frivilligheten er en selvfølge, og vi håper på et framtidsrettet bygg som blir hjertet i bygda, hvor alle føler at de har en plass og en tilhørighet. I tillegg til litteraturen, debattene og de mellommenneskelige møtene, håper jeg det blir et sted hvor vi kan lære å ta vare på hverandre og planeten vi bor på, og lære av hverandre og av ressursene vi har tilgjengelig.

Holmestrand kommune har god erfaring med å bygge nye bibliotek, det er Holmestrand bibliotek et levende bevis på! Men jeg tror allikevel det nye Hof bibliotek vil måtte være noe litt annet for å dekke lokalbefolkningens behov, og bli det hjertet i lokalsamfunnet som biblioteket har potensiale til å være.

En ting er i hvert fall sikkert, -vi går spennende tider i møte og Hof bibliotek om 10 år vil se veldig annerledes ut enn det gjør i dag!

Tekst og bilder: Trine Bergstå, avdelingsleder Hof bibliotek, juli 2018.

Følg med videre på nettsiden.

————————————————————————————————————–

 

Mitt bibliotek: Holmestrand bibliotek

Hva er dere stolte av?
Holmestrand bibliotek åpnet i nye lokaler i juni 2017. Etter 53 år i Backergården fikk kommunen et nytt og moderne bibliotek som er tilgjengelig for alle og plassert midt i byen, godt synlig fra havna (kun ett minutts gange for alle som kommer med båt) og godt synlig for bilistene som kjører gjennom byen.
En hyggelig og innbydende plass rett utenfor biblioteket har blitt en møteplass som fungerer godt sammen med biblioteket.
Besøkstallet er tredoblet og det er kommet til mange nye faste brukere.
Det er også hyggelig å vite at vårt økte besøk har bidratt til at besøksstatistikken til bibliotekene i Vestfold fylke har gjort et kraftig hopp oppover.

Vi er stolte av at innbyggerne i kommunen er stolte av biblioteket sitt. Mange tar med besøkende for å vise det fram og for å drikke kaffe i bibliotekets kafé.
Biblioteket er blitt den møteplassen vi håpet på.
Biblioteket er også blitt aktuelt for barn og unge som synes det er kult å treffes her, enten for å spille, prate eller gjøre lekser sammen.

Betjent åpningstid er svært god når man ser på bemanningen. De ansatte strekker seg langt for at brukerne skal være fornøyd.

Berit Borgen, Tone Kjelling, Kari M. Pedersen, Tone Bahus Rødningen, Ingunn Jacobsen Pernup, Liv Ofsdal

Fra forsommeren 2018 er biblioteket meråpent, og det er grunn til å tro at besøkstallet vil stige ytterligere i tida framover.
Bokbudsjettet er fordoblet fra 2017, og boksamlingens aktualitet fører blant annet til mer fjernlån til de andre bibliotekene.

Hva vil dere fremheve ved biblioteket? 
Biblioteket har flere vellykkede tiltak overfor publikum når det gjelder formidling. «Bokstreif» er bibliotekets månedlige presentasjon av litteratur for et voksent publikum. For de større barna har vi hatt Maker Space to lørdager, i samarbeid med Sande, og mange barn storkoste seg med bl.a. 3D-printing, fysikkforsøk og programmering.

Det som er spesielt ved vårt bibliotek er at det fungerer som møtearena for de åpne politiske møtene i kommunen. Dette trekker folk til våre lokaler som normalt ikke ville vist interesse for biblioteket.

Hvordan ser biblioteket deres ut om ti år?
Holmestrand bibliotek vil virke som et fyrtårn og drivkraft i kulturkommunen Holmestrand. Biblioteket tilrettelegger for egeninitierte og andres arrangementer i tillegg til bibliotekets egne faste aktiviteter for barn, unge og voksne. Biblioteket er blitt det stedet hvor folk møtes. Her arrangeres bl.a. filmkvelder i samarbeid med den lokale filmklubben, her finnes lyd- og musikkstudio (Black Boxen) for barn og unge. I tillegg er det muligheter for faste omvisninger (til faste klokkeslett) for turister med oppmøte på biblioteket. Biblioteket har videreutviklet Maker Space til et læringsverksted og folkeverksted som inneholder mange ulike aktiviteter i samarbeid med mange faste og frivillige «kursholdere».
Samhandlingen med de to andre bibliotekene i kommunen vil kanskje føre til noe spesialisering, men teknologiløsninger vil kunne skape god kontakt mellom bibliotekene.

Se presentasjoner av biblioteket vårt på hjemmesiden til interiørarkitekt Mette Heimtun:

BS Eurobib har presentert oss her:

Tekst: Berit Borgen, biblioteksjef Holmestrand bibliotek, juni 2018.
Bilder: Katarina E. Enne

———————————————————————

Mitt bibliotek: Horten bibliotek

Hva vil dere fremheve ved biblioteket?
Horten bibliotek blir arena for fribyforfatter

Horten bibliotek

 Horten bibliotek har det siste året hatt flere spennende prosjekt på gang. 26.09.2017 gjorde kommunestyret i Horten følgende vedtak:

Horten kommune blir en del av fribysamarbeidet med Vestfold fylkeskommune, etablerer Horten som en friby for forfulgte forfattere, og vil med dette støtte opp om Vestfold som landets første frifylke.

 Vi gleder oss veldig over dette vedtaket og høsten 2018 kommer første forfatter til Horten kommune. Biblioteket blir en viktig arena for forfatteren og vi gjør nå klart et eget arbeidsrom som skal stå klart til høsten.

Vestfold blir den femte regionen på verdensbasis som velger å gå inn i arbeidet for forfulgte forfattere med et regionalt perspektiv. I tillegg til Vestfold, er det friregioner i Västra Götaland, Skåne og Dalarna i Sverige og Toscana i Italia. Vi er stolte over å kunne være bidragsytere i dette samarbeidet og som bibliotek være en arena for å styrke ytringsfriheten. Vi har tro på at fribyordningen også vil gi ringvirkninger og inspirasjon til kulturlivet og litteraturen i Horten, og at nye samarbeid vil utvikles.

 

Folkeverkstedet

Et annet pågående prosjekt er biblioteket som Folkeverksted. På årets Halmstadkonferanse ble prosjektet og samarbeidet med Horten Makerspace presentert under rubrikken: Biblioteken och sustainability: Folkeverkstad på Horten bibliotek. Hva Horten folkeverksted er og Horten Makerspace kan du lese mer om her:www.folkeverkstedet.co

Hvordan ser biblioteket deres ut om ti år?

 

 

 

Bibliotekene har vist en stor endringsvilje de siste årene og det gir gode framtidsutsikterfor bibliotekene. Jeg tror vi om ti år får se flere bibliotek som ikke er helt A4, men er mersømløse for brukerne. Bibliotek som er brukertilpassede og har enkle, effektive og tekniske løsninger for lån av medier og bruk av lokaler. Besøkstallene vil fortsette å stige og biblioteket er den foretrukne møtearenaen for folks uformelle møter.

Tekst. Silje Eggum, Biblioteksjef Horten bibliotek 26.06.2018
Foto: Jan-Egil Holther-Wilhelmsen

 

————————————————————————————————————————-

 

Mitt bibliotek: Sandefjord videregående skole, læringssenteret

Hva er dere stolte av?

Hyggelige og dyktige kollegaer! Kulturen her er veldig spesiell. Vi har etablert god kontakt med mange av lærerne, mye takket være gode relasjoner og at vi har synliggjort oss selv i stor grad. Vi er som skolebibliotek en del av en større helhet, og tenker utover grensene for bare læringssenteret. Lederen for biblioteket har fast plass i ledergruppa ved skolen, og dette har vært viktig for markedsføringen av læringssenteret. Vi må synes!

Fra venstre: leder Grethe Fjelldalen, bibliotekar Arnfrid Steinsholt, læremiddelkoordinator Gry Holmberg, bibliotekar Trine Syversen og bibliotekar Nina Therese Holmen

Vi er også veldig stolte av elevene våre. Det er de som inspirerer oss til å jobbe slik vi gjør, og deres behov er alltid i fokus når beslutninger tas.

Hva vil dere fremheve ved biblioteket?

Lokalene våre er vi veldig stolte av. Det er veldig stort trykk på lokalene; sitteplassene, grupperommene og stilleområdet er alle flittig brukt. Stilleområdet anser vi som spesielt viktig for elever som vil ha et rolig sted der de kan jobbe uforstyrret, noe vi også får bekreftet fra elevene selv. Dette er viktige argumenter for å verne dette området fra å brukes til andre ting. Lokalene som pedagogisk ressurs innebærer også at elevene ved Design og håndverk kan bruke det til sine utstillinger. Vi forsøkte lenge å få til konserter i samarbeid med musikkavdelingen, «fredagshalvtimen» var et prosjekt der alle parter var velvillige, men som ikke lot seg gjennomføre av ulike årsaker.

Bibliotekrommet er et allsidig pedagogisk verktøy, blant annet til utstillinger av elevenes flotte kreasjoner.

Noe vi er veldig fornøyde med er Leseprosjektet, som er inspirert av det våre dyktige kollegaer ved Horten VGS har innført ved sin skole. Førsteårselever ved yrkesfagene får satt av tid i timeplanen til lesing. Hver dag i syv uker får de en halv økt (45 min) hvor de skal lese bøker etter eget valg. Dette har vi gjort i en del år nå, med meget gode resultater og tilbakemeldinger. (Mer om Leseprosjektet finner du her).

Samlokaliseringen med IT-avdelingen fungerer veldig bra. Her kan elevene komme og få hjelp til veldig mye, fordelt på de to skrankene.

Bibliotekskranken og IT-skranken er samlokalisert, sentralt i skolens bygningsmasse. Her får lærer Gjermund S. Myrvang hjelp av bibliotekar Nina T. Holmen.

Alt vi gjør har forankring i ledelsen, og ledelsen er klare på at de anerkjenner betydningen og viktigheten av arbeidet vi gjør. Vi er fremoverlente og proaktive, for eksempel hadde vi laget planer for utvidelsen av læringssenteret allerede før det var snakk om at det skulle gjøres. Det er kjempeviktig å ikke gi seg, vi står på og fortsetter å jobbe for det vi brenner for.

Hvordan ser biblioteket deres ut om ti år?

Ting vil være mye mer digitalt, men det går nok saktere enn mange kanskje tror. Skjønnlitteratur og andre bøker i biblioteksamlingen vil nok fortsatt hovedsakelig være i papirformat, selv om e-bøker nok vil være mer fremtredende enn i dag. Skolebøker vil imidlertid i større grad være digitale, gitt at forlagene finner mer standardiserte løsninger. Slik det er i dag har de altfor mange ulike plattformer og løsninger til at det kunne fungere. Arbeidet med kildebruk og kildehenvisning er overtatt av lærerne. Biblioteket vårt er fortsatt et viktig faglig møtested, der mennesker formidler kunnskap og litteratur.

Gruppeintervju med leder Grethe Fjelldalen, bibliotekar Arnfrid Steinsholt og læremiddelkoordinator Gry Holmberg 30. mai 2018. Svarene er samlet.

Tekst og bilder: David Øhre Andersen.